Duell - Ole K vs Reka
Ole K vs Reka
Det var 3. seriekveld våren 2008.
Reka hadde ikke vært på de 2 første, men 3. kveld var han der med en selvsikker
mine.
Han hadde tidligere dette året kun deltatt på åpningscupen i de nye lokalene, og
var hittil ubeseiret.
Innledende kamper gikk han gjennom ubeseiret, det samme med de første
cupkampene.
Han følte seg selvsikker .. enda en kveld ubeseiret tenkte han, men det var helt
til han så hvem han skulle møte i semifinalen.
Det var selveste Sagmoen han skulle møte.. Ole K... man kunne se skrekken lyse
ut av Rekas øyne, men han latet som ingenting, og sa med en stemme som alle i
nærheten kunne gjennomskue. Ole K skulle han aldri tape for, men skjelvingen i
stemme avslørte han..Reka var redd nå..
Ole K hadde tapt en kamp tidligere på kvelden, men det kunne han leve med, for
Pål som han tapte mot var det jo virkelig motsand i, og 2-3 var jo ikke så ille.
Han lyste opp da han så det var Reka som var motstander i semifinalen, og
skjønte med det samme at denne kvelden ville det bli finale.
Så var kampen i gang, og Rekas redsel ble om mulig enda sterkere da Ole K med
den største selvfølge satte tons etter tons.
Som ventet ble dette en hvilerunde for Ole K, som nok hadde håpet på litt større
motstand i en semifinale.
Sluttresultatet i kampen ble 3-0, og sant å si så hadde ikke Reka en mulighet
til å ta noen leg.
Ole K var glad for seieren, men følte litt med Reka som hadde sunket sammen på
en stol, mens han forsøkte å holde tårene tilbake.
"Men Reka: du kan være en god dartspiller selv om du taper for meg.. husk det".
"Og det er jo ikke sikkert du møter meg hver runde" sa Ole K for å trøste Reka
litt.
Med gråtkvalt stemme måtte Reka si seg enig i det.
Dette var starten på det som etter hvert skulle utvikle seg til en bitter fight mellom kamphanene utover i vårsesongen i det herrens år 2008.
Hvem som først kom med forslaget er usikkert.. om det var Ole K som ville hjelpe Reka med selvtilliten, eller om det var Reka som ikke skjønte sin egen begrensning er usikkert.
De avtalte at den av de to som vant flest interne dueller utover våren skulle få 2 vinflasker av den andre.
Ole K vant greit de 2 første duellene.. det var ikke mye tvil om hvem som var i føringen. Dette var nesten for lett.
I den 3. duellen ledet Ole K komfortable 2-0 men innså at om han skulle vinne denne duellen også, så ville Reka knekke helt sammen. Trivselen i TTA ville nok også svekkes om Reka kveld etter kveld skulle sitte i en krok og furte.
Som den gentleman Ole K er, så lot han Reka vinne de 3 siste legene, og planen fungerte.. Reka var nå blid som en sol, og det la seg nærmest en aura over hele klubblokalet. Nå var det samhold og harmoni i dartklubben TTA igjen.
Ole K hadde forstått at det viktigste ikke bestandig er å vinne, men å gjøre andre glade.
Det ble totalt 11 dueller utover våren, og Reka vant til slutt 7-4.
Men til høsten er det ikke sikkert at det er glede og harmoni som teller mest :)